Jeg husker jeg satt og lyttet til denne sangen på Ovågen i Øygarden i tenårene, om igjen og om igjen. Ikke rart det, det er en nydelig melodi fra danskene. Teksten var jeg ikke så var på. For et par måneder siden måtte jeg vantro innse at låten var ødelagt. Jeg hentet den frem fra glemselen, og gledet meg. Men hjelpe meg, var dette the very anthem of ressentiment? Hadde jeg all along trodd at danskene hadde skapt greatness, mens de i stedet hadde dummet seg ut med that vicious disease?
Forøvrig: Det er feil i teksten. Det skal stå «can», ikke «can’t», i andre linje.