De siste skal bli de første. Hørt det før? Det er fra Bibelen. Og du observerer mennesker med den mentaliteten overalt. Hvor mye mayhem har denne holdningen skapt i kreative og fremgangsrike menneskers liv opp igjennom historien? Hvor mye skadefryd har det vært alle de gangene den første har snublet, blitt dukket, blitt jaget, blitt vraket, blitt hånet, blitt forsøkt ødelagt eller drept, blitt svertet`? De siste har kost seg hver gang, og de gjør det hver dag. For det er jo sånn det skal være, er det ikke? Det står jo i Bibelen. Den gode bok.
No more. Når mitt nye politiske parti – med et universelt budskap – setter inn støtet der fremme, er allerede posterboyene linet opp. De sistes verger. Konkrete norske ansikter. Et av dem heter Egil «Drillo» Olsen. Han kommer fra sportens verden. Og det han gjorde i sin tid som norsk landslagssjef i fotball, er et veldig godt eksempel på den råtne mentaliteten som herjer. Hvor mange norske juveler havnet i dødsskyggens dal mens Øyvind Leonhardsen og Jostein Flo – de siste – ble lovprist i avisspaltene og av kongen for de siste?
I 1999 skrev jeg kronikken «Drillo drepte gleden» som ble publisert i Verdens Gang. Senere kalte jeg artikkelen innendørsfotballens manifest (IFS-konseptet ble enkelte ganger kalt «teknikernes lekegrind»). Det jeg skrev omhandler det jeg har skrevet ovenfor. Samme dag som kronikken ble publisert ringte det en ung mann fra Østlandet til meg. Han sa han hadde blitt rørt da han hadde lest det jeg hadde skrevet. Faren hans hadde blitt oppspilt, ja så begeistret at han hadde kopiert artikkelen i 50 eksemplarer på jobben – tiltenkt familie og venner. Hvorfor han hadde gjort det? Fordi han var fortvilet over sin sønns situasjon. Ballvirtuosen hadde blitt vraket til fordel for spillere som passet inn i systemet. Spillere som ikke rakk sønnen til knærne ferdighetsmessig.
Vet du hvor nedslående det er for en som har gitt alt hele sitt liv for å bli den ypperste? Det kan du lese om her:
(Les eventuelt artikkelen p¨å vg.no. Se også engelsk oversettelse)
Er du en av de siste? Jobb knallhardt med å bli den første, men ikke våg å kviste den allerede første på den veien.
Og husk alltid: Den som er inspirert og maksimalt glad – fordi han eller hun har lyktes og ikke blitt hindret eller holdt igjen – er ikke bare en stor ressurs for andre mennesker, men den ypperste ressurs.