Hytten vår. Legenden sier at da jeg var tre år gammel gikk jeg og min mormor sammen rundt på eiendommen, muligens for å hente vann i den skumle brønnen. Plutselig hadde mormor falt og hun var sjanseløs på å komme seg på beina. Da hadde vesle jeg sagt: «Ka gjør vi no?» Det er ikke en monumental historie, men jeg kan love deg at den fortellingen gikk sin seiersgang i Oen i årevis, spesielt fra min stolte mor sin munnI huset til høyre i bakgrunnen bodde de lokale lekekameratene Edvard, Anita og AinaRøststien. Bade- og vassestedet nedenfor hytten. Bare navnet er så sagnomsust at jeg får ærefrykt av å se det jeg har skrevetKrabbefiskestedet nedenfor huset til Edvard og de. Edvard lærte meg kunsten å lokke de heftigste krabbene nær land. Han kalte dem «gusser»Skolen vi alltid passerte under familieturene i terrenget. På tidspunktet vi passerte var jeg så utmattet av all gåingen at jeg har fremdeles traumer når jeg ser den bygningenTjeldstø. Her handlet vi snop og chips til TV-kveldene ved peisen i hytten. «I ville vesten» med Zeb og Co. var en sikker vinner minnes jegHellesøy. Fiskestedet. Her dro jeg opp en betydelig mengde lyr. Men: Jeg skadet også min far. Ivrig skulle jeg kaste ut en brutal kvalitetssluk, men i stedet for å entre sjøen hang sluken seg fast på siden av det høyre øyet til Frank August. Infeksjonen varte i evigheter, det gjorde denBlomvågRong. SagnomsustOrmhilleren. Det ble noen koselige badeturer her. For bare noen år siden gikk jeg og fruen en kjærlighetstur på området. Gode minner fra barndommen. Good vibes
