Gisle Hansen. Lettere irritert ryddegutt. Satte på plass urimelighet da det behøvdes.
Einar Korsnes. Pliktoppfyllende, men kanskje litt for ivrig kundekonsulent. Aftenposten var på sporet.
Tomas M. Lind. Nøktern kundekonsulent.
Advokat fra Secher og Prüdenheimer (husker ikke navnet, var på slutten av 1990-tallet). Nidkjær sakfører fra Bergen som med stor suksess hjalp et par venninner i deres kamp mot en urimelig utleier. Bare noen få formanende telefonsamtaler.
Oddvar Mathisen. Nøkkeldebattant i Dagbladet – fra Rogaland, med eget foto hentet fra en obskur nederlandsk nettside. Skeptisk til en tidligere landslagstrener i utendørsfotballen.
Ståle Hansen. Snill antifeminist med egen avistegning i VG.
Frank Horn Hartvedt. Entusiastisk gratisbordellinnehaver med 90 begeistrede ambassadører. Men akkurat den så alle – fra Bergen og nedover i Europa.
Frank Hartvedt. Enmannsbevegelsen med hauger av navngitte politiske kontakter spredt over hele Europa; Sverige, Tyrkia, Island, England (nærmere bestemt London) og Norge (nærmere bestemt Bergen). Hvorfor ikke skape et rykte om at mange var med i utbredelsen av det glade budskap? Men sant skal sies: Jeg er litt forbløffet over kontinuiteten. Det dreier seg om over 10 år med stabil leveranse.
Jeg levde i en hverdag styrt av nærmest overdreven perfeksjonisme, hvor alt skulle være proft til fingerspissene. Disse små uskyldige sideutfluktene var meget forfriskende.
I gave the greatest performances of my life. And nobody saw it.
