Det er alltid et sted å begynne. Hvis du lytter til the great Freddie, som jeg har gjort mye, vil du høre hans cry for outragesness. Der i gården var det ikke snakk om måtehold og edruelighet og whatnot. Og: Han ville og drømte om at alle skulle være slik. Hvilken bedre måte å forkynne det på enn gjennom de melodiene, den lyrikken og den stemmeprakten han leverte. Lytt til sangene hans, så vil du finne en mann som fløy veldig close to the sun hele sitt liv, og som lyktes og feilet der oppe. Og som alltid: The show must go on – der oppe!
Aleister Crowley var ikke snauere enn at han skrev sin egen religiøse erklæring som han aktet å forkynne til hele verden. Han anså seg selv som en profet. Måten den nye religionen ble til på kan en vel stusse litt over. Men hans helhjertethet er ikke noe å diskutere. Han var 29 da han skrev sin sannhet.
Aleister Crowleys primære fokus: love, sex, exuberance, insights. Fokus etterhvert: forsvar av dette, temptations of politics, battle.
Crowleys «radical rejection of Victorian morality and his emphasis on sex as the supreme source of magical power» (Urban 2006:110-111).
«(H)e hoped to usher in his own new aeon by tearing down the entire social-moral structure of the world in which he was raised» (Urban 2006:122).
«The battle will rage most fiercely around the question of sex. (..) Mankind must learn that the sexual instinct is in its true nature ennobling» (Crowley 1969:851).
Aleister ville free the world. Han ville kjempe for kjærligheten og den tøylesløse seksuelle begeistring som han trodde kunne gi ham spirituell innsikt oppå det hele. Han gjorde og sa kanskje en del rare ting, but still: salute!
Noen velger å lage paradis på jord, andre parkerer det jordiske liv og satser på at det kvalifiserer til et paradis i det hinsidige. Noen satser på en himmelsk tilværelse «nærmere gud» enn andre frelste. Noen av disse kjører fly inn i bygninger. Da er sinnsforvirrelsen total.
I en periode av mitt liv, i studietilværelsen etter fotballtiden, kalte jeg meg selv innimellom muntert for «The Real Jesus» i diverse sammenhenger. Som tidligere sønn av en pastor og tidligere pinsevenn har jeg temmelig god oversikt over Jesus fra Nasaret sin karakter – slik den er beskrevet i Bibelen. Det er flere ting han prekte som jeg ikke er enig i. Likevel kan jeg se at det var mye godhet i ham. Først og fremst vet vi alle at han var en fredens mann. Som libertarianer hyller jeg det naturligvis. Han hjalp også de svake, de syke, de ulykksalige, de forhatte. Som menneske hyller jeg det. Det er ingen tvil om at Jesus viste omsorg for sine medmennesker. Et stykke på vei riktignok.
For Jesus hadde et problem. Han var bundet av Ordet. Av sine egne ord. Det gjorde at han ikke kunne vise full omsorg.
I menneskehetens historie er det mange som har definert kroppslig intimitet mellom mennesker, seksuell begeistring mellom mennesker, forelskelse og kjærlighet mellom mennesker, som det ypperste et menneske kan oppleve i denne eksistensen. Den maksimale trivsel. Alle disse tingene kan man oppleve i et monogamt forhold. Og det visste Jesus Kristus. Og han syntes det var godt. Kroppslig og seksuell intimitet mellom mennesker utenom et monogamt forhold, syntes han ikke var godt. Han kalte det synd. Men han hadde omsorg for dem som syndet, står det skrevet i Bibelen. Han tilbragte til og med tid med dem. Men hvor omsorgsfull var han egentlig? Han kunne holde en arm rundt skuldrene deres, men ikke uten å fortelle dem at de måtte gå bort og ikke synde mer. For hvis de syndet mer ville han og hans far straffe dem. Hardt.
Jesus fra Nasaret stilte seg i veien for noen mennesker i denne tilværelsen i deres ønske om å oppleve det ypperste – den maksimale trivsel. Det er ikke omsorgsfullt. Det er ikke godhet.
Noen mennesker synes det er vanskelig å oppnå et monogamt forhold til et annet menneske. Det kan være fordi de har en fysikk som ikke virker tiltalende for andre mennesker, en fysikk som til og med kan frastøte andre mennesker. Dette gjør dem sky. Men fremdeles ønsker de å oppleve det ypperste. Det er ikke vanskelig å forstå. Det applauderer jeg. Kanskje de forsøker å skape et monogamt forhold – kanskje om igjen og om igjen og om igjen. Helhjertet og modig. Uten å lykkes. Til slutt spør de et menneske – et varmt, godt og snilt menneske – om de kan få være intim med dette menneske, ligge inntil dets kropp og kjenne dets kroppsvarme, kanskje til og med oppleve seksuell nærhet til dette mennesket. Mot et vederlag. Dette mennesket gir et helhjertet ja, av egen fri vilje. Men Jesus sier nei. Han sier at det går ikke. Er det omsorg? Er det godhet?
Noen mennesker synes det er enkelt å oppnå et monogamt forhold til et annet menneske. De kan ha en fysikk som virker tiltalende for andre mennesker og de kan ha en god evne til å kommunisere med mennesker. Noen av disse menneskene ønsker å oppleve det ypperste med mange mennesker, gjerne i ulike typer forhold, parallelt med hverandre. De ønsker å leve livet til det fulle – både gratis og ikke-gratis. De ønsker maksimal trivsel til enhver tid. Men Jesus sier nei. Han sier at det går ikke. Er det godhet?
Eller er det ondskap? Er det ondskap å stå i veien for det ypperste et menneske kan oppleve?
