Den som har ører, hør! Dette står skrevet mer enn ett sted i Bibelen, og var alltid noe jeg av en eller annen grunn merket meg. Vel, hør gjerne på dette. Det var spesielt to punkter som fikk meg til å forlate Israels gud som jeg hadde trodd på og adlydt siden jeg var en liten tass (bildet). Det ene punktet oppsummerte jeg slik: «Gud må være nådig, hvis ikke er han urimelig. Og er han urimelig vil jeg, som alltid ellers i livet, ikke ha noe med ham å gjøre.» Med det mente jeg at Gud hadde gjort det vanskelig for oss å tro på ham, derfor måtte han være nådig og ikke dømme oss til fortapelse hvis vi valgte å ikke følge og underkaste oss hans bud og autoritet. Hvordan han hadde gjort det vanskelig å tro på ham? Han hadde ikke vist seg for meg eller talt til meg, han hadde foretatt grusomme handlinger mot mennesker beskrevet i Bibelen – for å utrydde synd – mens han senere til slutt ofret sin enbårne sønn for våre synder (hvorfor gjorde han ikke det med én gang?) – det var i det hele tatt mange ting i Bibelen som mildt sagt skurret. Han hadde angivelig skapt meg, med et intellekt og evne til å treffe rasjonelle valg i livet. Hvordan kunne han straffe meg hvis jeg brukte dette intellektet og avviste ham? Konklusjon: hvis han fantes og gjorde det, ville han vært urimelig. Og urimelige vesener vil du ikke være med. Derfor forlot jeg Gud med tanken om at han måtte være nådig mot meg hvis han fantes.
Det andre punktet oppsummerte jeg slik: «Når det ikke er sikkert at Gud finnes, hvorfor ikke velge å følge naturen – sansenes sanne og sterke appetitt?» Mange år senere kom jeg over denne uttalelsen til A. Crowley: «I found that the world was, after all, full of delightful damned souls; of people who accepted nature as she is, accepted their own place in nature and enjoyed it, fought mean and despicable things fairly whenever they met them. It was a period of boundless happiness for me» (Crowley 1969:75-76). Jeg forlot Gud og lot den utvilsomt eksisterende naturen vinne (og etterhvert søkte jeg også i det spirituelt potensielle).
Den som har ører, hør! Er du under Jahve eller Allah? Lettet? Du er fri! You’re welcome.