Innlegg 138

Ovågen/Oen i Øygarden. Et paradis i oppveksten.

Hytten vår. Legenden sier at da jeg var tre år gammel gikk jeg og min mormor sammen rundt på eiendommen, muligens for å hente vann i den skumle brønnen. Plutselig hadde mormor falt og hun var sjanseløs på å komme seg på beina. Da hadde vesle jeg sagt: «Ka gjør vi no?» Det er ikke en monumental historie, men jeg kan love deg at den fortellingen gikk sin seiersgang i Oen i årevis, spesielt fra min stolte mor sin munn

I huset til høyre i bakgrunnen bodde de lokale lekekameratene Edvard, Anita og Aina

Røststien. Bade- og vassestedet nedenfor hytten. Bare navnet er så sagnomsust at jeg får ærefrykt av å se det jeg har skrevet

Krabbefiskestedet nedenfor huset til Edvard og de. Edvard lærte meg kunsten å lokke de heftigste krabbene nær land. Han kalte dem «gusser»

Skolen vi alltid passerte under familieturene i terrenget. På tidspunktet vi passerte var jeg så utmattet av all gåingen at jeg har fremdeles traumer når jeg ser den bygningen

Tjeldstø. Her handlet vi snop og chips til TV-kveldene ved peisen i hytten. «I ville vesten» med Zeb og Co. var en sikker vinner minnes jeg

Hellesøy. Fiskestedet. Her dro jeg opp en betydelig mengde lyr. Men: Jeg skadet også min far. Ivrig skulle jeg kaste ut en brutal kvalitetssluk, men i stedet for å entre sjøen hang sluken seg fast på siden av det høyre øyet til Frank August. Infeksjonen varte i evigheter, det gjorde den

Blomvåg

Rong. Sagnomsust

Ormhilleren. Det ble noen koselige badeturer her. For bare noen år siden gikk jeg og fruen en kjærlighetstur på området. Gode minner fra barndommen. Good vibes