Det er ganske interessant å notere når du leser religionshistorie at menneskeheten nok alltid har vært bevisst på «maximum happiness». Det er bare å se på paradisforestillingene. Hvis maksimal trivsel til enhver tid ikke kunne oppnås i det jordiske, kunne man lage drømmer om å oppnå dette i det hinsidige. For de kristne handlet det om gater av gull. Muslimene var på linje med Freud og forestilte seg seksuell nytelse og begeistring som det ypperste. Med 72 wide-eyes beauties, intet mindre. I Norden gikk man i nietzcheansk retning og gledet seg til fare og spenning; brutal krigføring på dagtid og magical healing of the wounds in the evening. I Asia? Sinnsro, tenker jeg.