I en periode av mitt liv, i studietilværelsen etter fotballtiden, kalte jeg meg selv innimellom muntert for «The Real Jesus» i diverse sammenhenger. Som tidligere sønn av en pastor og tidligere pinsevenn har jeg temmelig god oversikt over Jesus fra Nasaret sin karakter – slik den er beskrevet i Bibelen. Det er flere ting han prekte som jeg ikke er enig i. Likevel kan jeg se at det var mye godhet i ham. Først og fremst vet vi alle at han var en fredens mann. Som libertarianer hyller jeg det naturligvis. Han hjalp også de svake, de syke, de ulykksalige, de forhatte. Som menneske hyller jeg det. Det er ingen tvil om at Jesus viste omsorg for sine medmennesker. Et stykke på vei riktignok.
For Jesus hadde et problem. Han var bundet av Ordet. Av sine egne ord. Det gjorde at han ikke kunne vise full omsorg.
I menneskehetens historie er det mange som har definert kroppslig intimitet mellom mennesker, seksuell begeistring mellom mennesker, forelskelse og kjærlighet mellom mennesker, som det ypperste et menneske kan oppleve i denne eksistensen. Den maksimale trivsel. Alle disse tingene kan man oppleve i et monogamt forhold. Og det visste Jesus Kristus. Og han syntes det var godt. Kroppslig og seksuell intimitet mellom mennesker utenom et monogamt forhold, syntes han ikke var godt. Han kalte det synd. Men han hadde omsorg for dem som syndet, står det skrevet i Bibelen. Han tilbragte til og med tid med dem. Men hvor omsorgsfull var han egentlig? Han kunne holde en arm rundt skuldrene deres, men ikke uten å fortelle dem at de måtte gå bort og ikke synde mer. For hvis de syndet mer ville han og hans far straffe dem. Hardt.
Jesus fra Nasaret stilte seg i veien for noen mennesker i denne tilværelsen i deres ønske om å oppleve det ypperste – den maksimale trivsel. Det er ikke omsorgsfullt. Det er ikke godhet.
Noen mennesker synes det er vanskelig å oppnå et monogamt forhold til et annet menneske. Det kan være fordi de har en fysikk som ikke virker tiltalende for andre mennesker, en fysikk som til og med kan frastøte andre mennesker. Dette gjør dem sky. Men fremdeles ønsker de å oppleve det ypperste. Det er ikke vanskelig å forstå. Det applauderer jeg. Kanskje de forsøker å skape et monogamt forhold – kanskje om igjen og om igjen og om igjen. Helhjertet og modig. Uten å lykkes. Til slutt spør de et menneske – et varmt, godt og snilt menneske – om de kan få være intim med dette menneske, ligge inntil dets kropp og kjenne dets kroppsvarme, kanskje til og med oppleve seksuell nærhet til dette mennesket. Mot et vederlag. Dette mennesket gir et helhjertet ja, av egen fri vilje. Men Jesus sier nei. Han sier at det går ikke. Er det omsorg? Er det godhet?
Noen mennesker synes det er enkelt å oppnå et monogamt forhold til et annet menneske. De kan ha en fysikk som virker tiltalende for andre mennesker og de kan ha en god evne til å kommunisere med mennesker. Noen av disse menneskene ønsker å oppleve det ypperste med mange mennesker, gjerne i ulike typer forhold, parallelt med hverandre. De ønsker å leve livet til det fulle – både gratis og ikke-gratis. De ønsker maksimal trivsel til enhver tid. Men Jesus sier nei. Han sier at det går ikke. Er det godhet?
Eller er det ondskap? Er det ondskap å stå i veien for det ypperste et menneske kan oppleve?