Who hath dared to wound thee? Min mor var det man kaller en sjelesørger. Jeg husker fra oppveksten at det til stadighet ringte mennesker hjem til oss som ba om forbønn og trøst i en vanskelig periode. Min mor – pastorfruen – hjalp og inspirerte dem en etter en, tålmodig og mildt. Hun sa aldri nei. En av dem som ringte mye var en eldre dame ved navn Gerd. Jeg tok ofte telefonen og ekspederte henne videre til min mor. Etterhvert begynte hun å kalle seg tante Gerd da jeg plukket opp telefonrøret. Koselig det. Men etter lang tid viste det seg at Gerd var langt fra noen søt tante. Hun var vicious, det var det hun var. For plutselig en dag kunne man se tante Gerd på forsiden av lokalavisen, med et triumferende blikk, og dramatikken var på høygir: Ledelsen i menigheten vår hadde loppet henne for tusenvis av kroner! fortalte hun. Min mor og min far altså. Det var ikke uvanlig at medlemmer av menigheten gav pengegaver til virksomheten. Gerd fortalte nå at hun var blitt presset. Den tålmodige, snille sjelesørgeren var i ett nu forvandlet til en soldier i Cosa Nostra.
Ikke lang tid etter min far døde fortalte min kjære mor at tante Gerd hadde hyret advokat. Da rablet det for 17 år gamle Frank Benjamin Hartvedt. En time senere skulle jeg debutere som hudfletter par excellence, i stuen til tante Gerd. Min far var nylig død, min mor var nedbrutt, og så kom denne ondskapen fra en Gerd som kanskje etterhvert hadde følt at hun ikke hadde fått like mye oppmerksomhet som før. Det er mange ting som driver ondskap. Jeg tror Gerd aldri ble den samme etter møtet med yours truly. Det skjønner jeg godt. Jeg truet henne selvsagt ikke på liv og helse, men vekselvist iltert og rolig forklarte jeg henne at jeg ville vie mitt liv til å forfølge dem som hath dared to wound min ta-på-øyet-snille mor. Jeg husker ikke detaljene i det jeg sa. For meg tror jeg den stunden i stuen med det ondskapsfulle og forsmådde hespetreet Gerd var et skjellsettende øyeblikk. For min mor var det en visshet om at hun ville bli beskyttet og båret på en gullstol til sin død. For Gerd? Vi hørte aldri mer fra henne. To ting er sikkert: Hun hadde rotet vekk penger på advokatsalærer, og hun måtte leve resten av livet med at hun hadde gjort noe ondskapsfullt mot en engel. Og hele tiden frem til sin død har hun visst at det hun gjorde vekket en løve i engelens sønn.