Printed idols. Max Stirner snakket om spooks. For Redbeard var menneskeheten på en måte delt i to; de som var villige til å underkaste seg en annen autoritet enn en selv og de som ikke var det. Redbeard dummet seg ut og strakk strikken altfor langt. Hånlig prylte han The Declaration of Independence og hyllet «the grim destroyers of the past». Ikke bare var det irrasjonelt, fordi vi vet jo alle at destroyerne døde før de ble grå i skjegget, det var også direkte ondskapsfullt. Libertarianeren synes også underkastelse smaker dårlig, men alt han/hun sier er non-aggression principle please og deretter live and let live og let the wonderful games begin. Jeg blir alltid glad når jeg møter en som ikke liker at noen sier «thou shalt» til han/henne. Det er noe larger-than-life ved det. En kraft. Jeg tror som nevnt at vi går mot en ny eksistens etter at dette livet er over. Jeg tenker på det når jeg samtaler med personen av kaliberet over. Og da tenker jeg at han/hun møter det spirituelt potensielle med et annet register og en annen styrke enn dem som underkaster seg. All senses clean. Sharp. Tilstede. Klar til å oppleve. Klar til å utvikle seg nærsagt helt uten stengsler. Forfatteren Karl Milton Hartveit tror det finnes en «dimensjon av virkeligheten som ikke passer i et ensidig materialistisk livssyn». Han hevder å ha opplevd det first hand. Jeg huket tak i ham på Lagunen i Bergen for noen år siden. Da ville han ikke si hva opplevelsen hadde inneholdt. Han sa det var for personlig å skulle dele. Men én ting er han klar på: Spirituell innsikt krever at du virkelig er klar for det, og at du har disiplinen og styrken som trengs.