For mange år siden uttalte daværende Brann-trener Hallvar Thoresen at det ikke var hans oppgave å motivere spillerne sine. Det klarte de utmerket godt selv. Vel, slik jeg ser det er det nettopp en motivator en trener bør være, og ikke så altfor mye mer. Spillerne bør få mest mulig kreativt spillerom under spillets gang. Og treneren bør heie så det holder. Oppildne. Fortelle spillerne sine at de er en falanks av en annen verden, at de er trollmenn han har tillit til, at han elsker dem. På pressekonferanser får en gjerne et greit inntrykk av hvordan trenerne er. Jeg vet at Ancelotti er en suksessfull trener, og han er nok et større fyrverkeri enn det du kan få inntrykk av, men Pep, Klopp, Simeone, Arteta og Mourinho, dette er trenerne du vil ha, menn du vet kan oppildne en skilpadde hvis de hadde villet, fått den i fyr og flamme. Så hvordan skal jeg få rett i at Three Lions kommer til å vinne EM når uutholdelig kjedelige og analyser-mysende-til-du-sovner Gareth Southgate er ved roret? Noe må skje med spillernes ild, det er helt klart. Det hele er dødt. Noen må rope i den garderoben. Sånn som Pep gjør. Gå fra spiller til spiller, se dem inn i øynene, og spørre dem om de vil bli udødelige. Hallvar Thoresens ord er ikke annet enn komplett uforståelige. Men det er mulig de eksisterer i beste velgående i alle disse stoiske trenerne man ser, alle low energy southgatene.