I en periode i livet mitt, over noen måneder – for godt over 10 år siden – opplevde jeg ekstremt endrede bevissthetstilstander i meg. Det var stormer rundt hver sving, og ekstremt vanskelige valg som måtte tas. Det er ikke alltid enkelt å søke maximum happiness, det opplevde jeg da. Tilstanden av maximum happiness kan være skjør, og derfor er det viktig med maksimal valgfrihet, (nærsagt) ingen menneskeskapte hindringer og en sterk vilje. Da stormene herjet den gangen, var det en person som sa til meg: «Men du har så sterk vilje.» Personen hadde et ambivalent forhold til meg tror jeg vi kan si, og uttalelsen var nok ikke utelukkende et kompliment. Men for meg var det kun en hyllest der og da. For jeg visste at viljen min var avgjørende i stormene jeg befant meg i. For hindringer var tilstede, og det var ikke maksimal valgfrihet.
Jeg snakker om «maximum happiness at all times», Thoreau snakket om å «live deliberately», «suck out all the marrow of life» og «drive life into a corner» – og Crowley la ikke skjul på hva han ville: «I want everything the world holds (..). I have never grown out of the infantile belief that the universe was made for me to suck. (..) This is the keynote of my life, the untrammeled delight in every possibility of existence, potential or actual.»
Hva alt dette krever? En så sterk personlig vilje som mulig. Viljen din må bli din stolthet. Hvordan du styrker din vilje blir din oppgave alene. Det er en spennende oppgave.