Libertarianeren, filosofen, katolikken og professor emeritus ved University College Dublin, Gerard Casey, gav i 2012 ut boken Libertarian anarchy – against the state. Selv om jeg nikker gjenkjennende når clever Robert Nozick sier han er «within the general framework of libertarianism» – og jeg i likhet med ham avviser et statsløst samfunn – likte jeg boken da jeg leste den. Casey vil ha et anarkokapitalistisk samfunn og refererer mye til sjefen sjøl, Murray Rothbard. Det interessante med boken er at han sier «hei, se deg rundt, er det ikke egentlig mye «anarki» i hverdagen vår?» Folk go about på så mange ulike måter, handler med hverandre på så mange kreative sett og lever tett med sine nærmeste og lar andre gjøre det samme. Det er mye live and let live rundt oss, er det ikke, spør han. Må vi ha en stat oppi dette, lurer han på. Kan ikke også beskyttelse av liv og eiendom ordnes privat? Jeg har identifisert The Western 4, men det er også mye bra i denne vestlige verden. Gull fra den politiske idéhistorien er så til de grader med oss i dag. Det er mye personlig frihet. Jeg tenker slik: La oss som Casey glede oss over at hverdagens «anarki» finnes og at dette er grobunn for stadig flere til å utvikle en libertariansk mentalitet (der staten må eksistere, please). Samtidig tar vi et oppgjør med The Western 4. De som bruker demokratiet til å holde igjen – og stille seg i veien for begeistring, den grenseløse kjærligheten og maximum happiness at all times.